torsdag 2. august 2012

Frank's synspunkter om turen på nesten 250 mil.


Frank
Jeg, Frank Finstad har gjennom flere år hatt tanken for å ta en lengre sykkeltur fra Nord Norge og hjem bare jeg ble pensjonist. Det å sykle fra Nordkapp til Lindesnes som mange gjør var ikke noe jeg har tenkt på. I fjor hadde jeg planene klare for å sykle fra Kirkenes og hjem til Jessheim. Men bare 3 uker før jeg skulle starte turen ble jeg akutt syk, og måtte legge planene på is. Derfor ble planene tatt opp igjen i januar, og Dag Helland Pettersen ble med meg på turen som har gått i år. Planene var da å starte i Vardø og sykle til Jessheim. Pga. tekniske problemer ved flyplassen til Vardø så ble Vadsø startstedet vårt.
Jeg vil takke Dag for en fin tur gjennom mye av Norge.



Dag.

Så enkelte tanker, opplevelser fra turen:
Pauser: Vi la opp til korte pauser hver time med litt fast føde som banan, sjokolade etc.
Fart: Jeg fant fort ut at det var viktig å finne en "komfort sone" å sykle i. Jeg syklet på lette gir hele veien, senket farten på letteste gir i moter for å spare bena mest mulig og benyttet utforkjøringer til mest mulig helt hvile. På den måten ble jeg ikke en eneste dag skikkelig sliten, men kunne alltid ha fortsatt lengre. Bare et par ganger brøt jeg min "komfort sone" på slutten av dagsetappene da vi skulle nå siste ferje fra Moskenes og til Rørvik der vi fikk feilinformasjon om ferje. Da gikk det bra å øke tempoet på slutten når bena ikke var belastet så mye tidligere på dagen. Derfor hadde jeg heller ikke behov for hviledager på vår tur.
Mest "gale person": Mest "gale" person traff vi på Finmarksvidda og senere på kvelden i Alta. Svensken Lasse som hadde startet en 10 års lang sykkeltur gjennom hele verden uken før vi startet i Vadsø. Hans blogg skal jeg følge http://madswede.se/ Han syklet med en meget tung henger, som han iflg. bloggen har sendt videre med et transportselskap, og kjøpte seg sykkelsekker. Han fant vel ut at en slik tung henger ikke er egnet for norske bakker. Han sykler også for en god sak, kreftsaken.

Lasse og Frank på Finmarksvidda.
Mest heldig: Vi kom forsent til siste ferje fra Stokkvågan til Nesna, og var forberedt på å slå opp telt på ferjebrygga. Da vi svingte inn på ferjebrygga traff vi 4 andre syklister vi hadde kontakt med tidligere på dagen. De hadde hatt kontakt med en hutigbåt som kom 10 minutter etter at vi nådde ferjeleie. Slik kom vi oss til Nesna, og leide en hytte sammen med et Sveitsisk par, og en tysker som snakket norsk, og hadde norsk svigersønn. Disse 3 så vi mye til et par dager før vi syklet hver for oss ved Brønnøysund.

Mest lurt: Da vi hadde lite lyst til å sykle over Høylandet i skikkelig grisevær kom vi i snakk med 2 unge damer, Kristin og Marte. De ville velge å sykle til Rørvik for å ta hurtigruta til Namsos. Vi valgte da å gjøre det samme. Vi fikk etter hvert dårlig tid, og måtte sykle alt vi kunne de siste 2 til 3 milene, og kom på brygga ca. et kvarter før hurtigruta skulle gå sammen med de 2 unge damene. Problemet var bare at det ikke gikk noen ferje til den tiden vi trodde, men først sent dagen etter (søndag)

Størst avveksling: På kvelden tok de 2 hyggelige unge damene pensjonistene med på en skikkelig "rølpepub". Godt med en skikkelig avveksling med noen øl når vi satt ferjefast i Rørvik. Kristin og Marte syklet fra Nordkapp til Lindesnes og representerte en organisasjon Grønt Flagg. Deres blogg er
http://bikingfortheenvironment.wordpress.com/

Orginale overnattingssteder: Mange hoteller etc. er lagt ned eller gått konkurs, så det var mange steder det var langt mellom overnattingssteder. Det ble en del orginale overnattingssteder under regnvær: Et leskur på en skole i Sigerfjord. En natt i en brakke/hus som sto ulåst på Sprova Travebane. Huset svømte nærmest i en myr og var rimelig skjevt. Ellers en natt i hurtigrutas venteværelse i Vanvikan.

Vinden: Ikke lett å styre den, men vi hadde for det meste vind fra syd.Ikke det beste når vi valgte å starte i nord. Men ikke når vi syklet nordover Finmarksvidda til Alta. Eneste gang med skikkelig medvind var da vi syklet en del av Andøya på kvelden. Men det var bare å innrette tempo etter forholdene.

Værste forhold: Det var dagen vi syklet fra Andøya til Sigerfjord i øs pøs regn og motvind, og var kliss bløte og kalde og måtte nøye oss med et leskur på en skole til overnatting.

Beste forhold: Inntil vi kom til Andøya hadde vi kun 1 mil med lett regnevær, eller fint men kaldt vær.

Klær: Jeg syklet 1 dag i kortbukse inntil jeg kom syd for Trondheimsfjorden. Det var på Senja. Det ble kun 5 dager i kortbukse, og 3 til 4 dager med korte armer. Det var rimelig kjølig det meste av turen.

Bagasje: Ellers hadde jeg med formye bagasje. Over 20 kg. Skal jeg legge ut på ny tur vil det bli med mindre vekt på sykkelen. Nå syklet jeg med 4 vesker + styreveske. Ville nok redusert til 2 vesker + styreveske og brukt bagasjebrettet.

Ellers var turen super, og jeg angret ikke et øyeblikk underveis, heller ikke i Sigerfjord. Det var en opplevelse å se så mye av Norge fra sykkelsete. Men det var befriende å komme til Alta etter lange litt kjedelig skogstrekninger fra Tana.





1 kommentar:

  1. Frank har lagt inn gode kommentarer fra turen, som jeg istemmer, så jeg vil bare tilføye litt:
    Største myggplage:
    1.Mellom Levajock og Karasjokk skulle det akkurat begynne og regne. Ved slikt vær hender det at myggen blir svært aktiv. I en utforbakke kom dråpene mot oss i 25 km/h.
    Det var ikke vanndråper men mygg som pisket oss i ansiktet og fant veien inn i ører og nese. Det var bra vi hadde briller på! Det varte noen hundre meter før regndråpene tok over.
    2. Ved Kautokeinoelva noen km syd for Masi slo vi opp telt i midnattsol. Vi fant en åpen slette, vinden stilnet og teltet kom opp. Jeg tok fiskestanga tok på myggnettet og prøvde lykken i elva. Jeg så nesten ikke gjennom nettet på grunn av sol og den tette myggsvermen. Måtte gi opp fiskinga. Da jeg kom tilbake til teltet hadde en finsk lilla buss kjørt seg fast i sanddyna like ved teltet hvor Frank hadde søkt dekning for myggen. Nedpakking av telt og dobesøk gikk utrolig raskt på grunn myggen. Vi bare måtte ut på veien igjen.
    For å unngå myggplager som dette neste gang, må turen starte en måned før!
    Beste Service:
    Intersport i Alta og matvarebutikken i Talvik. Gratis service på syklene og i Talvik kjøpte vi en pakke med pølser som betjeningen varmet og serverte oss i butikken!
    Fineste solnedgang:
    Medfjordvær blikkstille og vakende sei i stim. Og det var det siste vi så av skyfri himmel før slutten av turen!
    Dyreliv:
    Rein, elg,sau og geit, kuer, frittgående lama og nesten tamme revunger, sel og småhval.
    Fugler:
    Dykkender, måker i kakafoni, Hegre, Ørn, Ærfugl og mange flere.
    Flora:
    Veikantene er norges nye blomsterenger, spesielt nord for Hjerkin. Veikanter blir nå slått som de gamle slåttemyrene og floraen blir fantastisk. Det ble mye blomsterbilder på turen!
    Fisk:
    Dårlig resultat over vidda, så saltvann skulle bli redningen. Nordstraumen i Troms ingen fisk. En del sei i Medfjordvær, Saltstraumen et par fine seier som ble kokt på stedet, Rørvik hvor vi ble lurt, 2 torsker på kiloen og 25 småsei tatt på liten ørretsluk. Torsken ble kokt på stedet og spist på brødskiva.
    Natur:
    Finmark var ensformig med mye bjørkeskog langs veiene, yttersida av Senja var fantastisk, Lofoten så vi ikke fjell på grunn av det lave skydekke, Lyngsalpene så vi i et par dager og de var flotte, Helgelandskysten med øyene var fantastisk og jeg ønsket at jeg satt i kajakk i stedet for på ferjer eller sykkelsete, Fosen var storkupert! Deilig og komme opp i fjellet på hytta til Frank!
    Trafikk:
    Bobilturister dominerer veiene og de var ikke alltid vant til å kjøre så store doninger. Det gikk bra og det var fint at de dro avgårde før oss ved alle ferjeavganger.
    Planlegging: Det var flott å bli invitert med på turen av Frank som hadde lagt planene og var regnskapsfører. Syklistenes Landsforbunds kart og NAF veibok ble brukt hyppig. Selv om det var siste utgave var det utrolig mange spisesteder og overnattingsmuligheter som var nedlagt og som gjorde at vi ikke alltid fikk den overnattinga vi ønsket.
    Vi husker stort sett det fine været og de flotte stedene og de spennende menneskene vi møtte underveis. Denne turen glemmes ikke.
    Dag

    SvarSlett